Velkommen til Stetind - Norges Nasjonalfjell!

EFJORD I NORDLAND.

Harald Dag Jølle skrev dette i magasinet Dag og Tid 2012 om Kugelhornet (el. Huglhornet som det også kalles).

Alle som har kjørt E-6 sørover, eller nordover for den saks skyld, må ha lagt merke til denne magiske blankskurte fjellverden. Svaberg som strekker seg fra fjæra til

himmelen. Den milde fjorden mot de bratte fjella kan ta pusten fra både tyske bobilsjåfører og sørnorske klatreturister. Rene, nakne sva.  Skikkelige fjell-

vegger - og ikke slike mosekledde løsmasser som så mange fjordstrøk andre steder i landet har så altfor mye av

Kugelhornet var målet. Et landemerke med sin karakteristiske form - og særegne navn. Du ser det helt fra Narvik, men nede fra veien er det ikke så imponerende.

ELLER SAGT PÅ EN ANNA MÅTE: I DETTE NABOLAGET SKILLER DET SEG IKKE NEVNEVERDIG UT.

"Returen er ekkel" hadde noen sagt. Bratt og grodd og vanskelig å finne. Resten skulle være grei. "Lett tur! Bare litt tau mot toppen", hadde en lokal helt fra Narvik fortalt oss.

Den nordnorske våren hadde vært svak (i 2012) og snøen lå uvanlig langt nede. Men da vi sto trygg og fornøyd  på østryggen av fjellet og så ned i

Tysfjorden, var det kalde og glatte fort glemt.

VI VAR IKKE FORBEREDT PÅ HVA SOM VENTET!

Etter et par taulengder klatring - da vi runda fortoppen - kom sjokket. Eggen som reiste seg, var monumental. Plutselig sto den liksom der. Bratt, høg, uvirkelig.

Kor kom du fra, var det første som slo meg.

Fjellrygger av denne typen kan jo ikke dukke opp fra ingensteds!

Deretter uroa jeg meg for hvordan vi skulle få opp tredjemann - han som ikke er klatrer og var invitert med på en fjelltur med litt lett klyving.

Andremann, derimot, var storfornøyd. Han hadde vært ute en bratt sommerdag før.

Bratt, fin høyfjellsklatring. Luftig, men ikke for vanskelig. Fast fjell og godt sikra

"DETTE MÅ VÆRE EN AV NORGES FLOTTESTE OG LUFTIGSTE KLATRETURER" utbryter storklatreren sørfra.